Stageway

Sivert Høyem

  • Manager Arne Svare (e-post)
  • Manager Gyro Leira (e-post)
  • Booking (Norge) Sigve Prestnes (e-post)
  • Booking agent Intl (ekskl. Norge & USA) ITB / Phyllis Belezos (e-post)
  • 16 Jun Sivert Høyem @ Vervenfestivalen in Horten, Norway (billetter)
  • 17 Jun Sivert Høyem @ Drøbakfestivalen in Drøbak, Norway (billetter)
  • 23 Jun Sivert Høyem @ Over Oslo in Oslo, Norway (billetter)
  • 13 Jul Sivert Høyem @ Tysnesfest in Tysnes, Norway (billetter)
  • 15 Jul Sivert Høyem @ Wrightegaarden, Langesund in Langesund, Norway (billetter)
  • 21 Jul Sivert Høyem @ Vinjerock - Utsolgt in Vang, Norway (billetter)
  • 25 Aug Sivert Høyem @ Hvalstrandfestivalen in Asker, Norway (billetter)

Et nattlig lys skinner over Sivert Høyems nye album «Lioness». Fortsatt beveger artisten seg gjennom et skyggefullt landskap, men det er et varmt lys som kaster skyggene. Høyem er innehaver av en stemme som må betraktes som en av landets naturressurser, og han har en klangbeherskelse og en fraseringsevne som minner om en klassisk musiker. På dette albumet blir Høyems vokal båret fram, ikke bare av det ytterst solide bandet han omgir seg med, men også av en rik, organisk vev av strykere og akustiske instrumenter. «Lioness» er et album som pulserer av varme og liv. En tekstlinje dukker opp under gjennomlyttingen av albumet. «Roy Orbison singing for the lonely» lyder det i Bruce Springsteens «Thunder Road» (åpningssporet på «Born To Run»). Høyems nye album inneholder referanser til både Orbison og Springsteen, og han synger for de ensomme på «Lioness». Sangeren og låtskriveren befinner seg under en mykere himmel, og kommer på denne plata med balsam for såre sjeler i mørke nattetimer. I klassisk musikk er en nocturne en musikalsk komposisjon inspirert av, eller som søker å skildre, en natt. «Lioness» er på mange måter et nocturnalt album; det skildrer nattlige stemninger. Flertallet av albumets ti låter har referanser til søvn, drømme eller natten. «We’re better when we’re fast asleep», synger Høyem i åpningssporet «Sleepwalking Man». «My Thieving Heart» ˗ en duett med sangerinnen Marie Munroe ˗ starter med en søvntung åpningsscene skissert av linjene «Waking up too soon/The pale blue light of your hotel room». Og i den Bowie-inspirerte «V - O - I - D» synger han, «Let me sleep and wake me never». Kanskje forklarer han det hele i avslutningssporet «Silences»: «The night is my favorite time of day». «You are, you are my lioness/And I am truly blessed to be your willing plaything», synger Høyem i tittelkuttet. Det er en lekenhet og frihetstrang til stede på denne plata, ikke minst i Høyems vokalleveringer, som spenner fra fyldig baryton via gruslagte bluesfraser til inspirert soulfalsett. Tittellåten har et slavisk preg, og instrumentasjonen med piano, celesta og strykere understreker den klassiske karakteren. «There won’t be a fifteenth station», synger Høyem. I katolsk tradisjon er Oppstandelsen den femtende stasjonen. Tekstlig kan man finne paralleller til Leonard Cohens mørkt humoristiske univers flere steder. I den fløyelssvarte balladen «It Belongs To Me» går Høyem også musikalsk inn i dette landskapet. Kan det ha noe med breddegrader å gjøre? Bob Dylan skriver i sin selvbiografi at han fant det lett å kommunisere med kanadiske Daniel Lanois, ettersom de begge var vokst opp på nordlige breddegrader og hadde opplevd årstider og skiftinger. Det er vanskelig å tenke seg at Høyem ville hatt samme musikalske uttykk hvis han var oppvokst i en amerikansk sørstatsby. Sivert Høyem vokste opp i den vesle bygda Kleiva utenfor Sortland i Vesterålen. Han flyttet til Oslo og slo gjennom som vokalist med rockebandet Madrugada i 1999. Madrugada vant flere Spellemannspriser og turnerte Norge og Europa fram til bandet ble oppløst i 2008. Høyem har gitt ut fem album og en EP som soloartist. I disse dager er han aktuell som komponist av vignettlåten til TV2s politiske thriller Okkupert, som allerede har fått internasjonal oppmerksomhet. Han forteller at bestillingen var inspirerende. «Generelt trives jeg veldig godt med å arbeide i team, og et prosjekt som dette gjør at man finner nye innfallsvinkler som skapende kunstner. Jeg tror jeg tok noe av dette med meg inn i arbeidet med mitt eget album. Som låtskriver blir man lett fanget av den tunge materien ens eget liv jo er. Men nå trekkes jeg mot det å være en historieforteller, slik en forfatter eller skuespiller er det.» Et eksempel på effektiv storytelling finner man i låten «The Riviera Of Hades», med en briljant tittel hentet fra Winston Churchill, som refererte til sovjetpartipampenes badebyer ved Svartehavet, omdannet til blodige slagmarker ved slutten av andre verdenskrig. Hos Høyem blir scenen i stedet våre egne feriesteder langs Middelhavskysten. «The Boss Bossa Nova» utgjør, til tross for den humoristiske tittelen, albumets mørkeste spor. «Låttittelen er en referanse til Springsteen, og mer spesifikt til hans fascinasjon for synthpunkbandet Suicide», sier Høyem. Låten blir drevet fram av et gitarostinat, rytmeboks og et suggererende strykearrangement. «Watch as the daylight melts away, my love», synger Høyem i avslutningssporet «Silences», albumets om ikke eneste, så i alle fall reneste, kjærlighetslåt. Nattestemning skildret i ord og toner. En vakker låt, og en verdig avslutning på et varmt og vitalt album. Sivert Høyem har selv produsert albumet i samarbeid med sin faste gitarist Christer Knutsen, som også bidrar med orgel, piano, celesta, marxofon og koring. «Vi brukte ikke lang tid i studio med bandet», forteller Høyem om innspillingene. «Vi gjorde arrangementene i forkant, i studio var det mer snakk om å fange uttrykket på hver enkelt låt.» Med på plata er også Øystein Frantzvåg på bass og Børge Fjordheim på trommer, begge fra Høyems faste liveband. Etter de siste utgivelsenes mer kompakte mørke, har Høyem denne gang laget et album som puster og slipper inn lys. Synthesizere og elektronikk glimrer med sitt fravær, i stedet preges albumet av samspillet musikerne imellom. Høyems akustiske gitar er gjennomgående et sentralt element. Christer Knutsens elektriske gitarer kaster lys over Høyems vokal og understreker melodiske detaljer, eller legger bredere strøk av mørke kontrastfarger under de skimrende strykerne, arrangert og dirigert av Jan Martin Smørdal. Alt trekker i samme retning. «Lioness» er innspilt i Oslo Klang studio med Bjarne Stensli som tekniker, og mikset av Tchad Blake ved Full Mongrel i Wales. Mastringen er gjort av legendariske Greg Calbi i Sterling Sound, New York. «Lioness» er et klassisk album. Klassisk i flere betydninger av ordet. Det trekker tråder til viktige referansepunkter i pop- og rockehistorien. Men det er også en utgivelse som i kraft av styrken på låtene og nivået på produksjonen godt kan bli stående som en albumklassiker. Høyem er en dedikert og hardt arbeidende artist, og på «Lioness» evner han å forene sine beste egenskaper som vokalist, låtskriver og bandleder. «Jeg ser meg tilbake og tenker at vi har gjort det albumet vi bestemte oss for å lage», sier sangeren avslutningsvis om «Lioness». Sivert Høyem har gjort sin del av nattevåk og -vandring i løpet av karrieren. På sitt sjette soloalbum har han funnet et lys som han deler med sitt publikum. Høyem går fortsatt gjennom et nattlig landskap, men han har blikket festet mot lyset. Tom Roger Aadland Musiker og skribent